Før 1850 var Melkøya en del av gården Melkøysund. Her sett fra Hammerfest sentrum. Foto: Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS/ CC BY-NC-SA 4.0
Da Melkøya ble skilt ut som eiendom, tok kjøpmann Johan Berger over. Han satt opp rorbuer som ble brukt til utleie for seifiskere.
Berger og familien brukte også øya til torvskur, bærsanking og sauebeite.
Firmaet Freddersen & Nisse tok over øya i 1878, da Berger gikk konkurs. Det ble lagt ned forbud mot å plukke multer på øya. Melkøya ble fortsatt brukt til rorsted for fiskere.
I 1897 tok Johan Normann Pedersen (bildet) over som eier av Melkøya og bosatte seg der med kone og barn. Pedersen fredet øyas gress, egg og multebær mot fremmede. Familien Normann drev gård hadde sauer og sauer og solgte melk til forbiseilende fiskere.
Foto: Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS/ CC BY-NC-SA 4.0
Under den andre verdenskrig ble det etablert et tysk batteri på Melkøya. På den høyeste toppen på øya etablerte tyskerne et batteri med 3 kanoner på 21 cm. Tyskerne la ut piggtråd og flere minefelter med til sammen over 2000 miner. I 1944 ble folk på Melkøya tvangsevakuert til Fauskevåg nær Harstad.
Her fra den første boligen på øya etter andre verdenskrig. Den besto av grunnmurene etter en såkalt tyskerbrakke som huset ble lagt tak over.
Foto: Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS/ CC BY-NC-SA 4.0
Etter krigen gjenreiste Normann Perdersens sønn Ragnvald Normann en del av husene og bodde der til 1951.
Det var ikke lenger mulig å drive med husdyrhold og dyrking på grunn av tyskernes piggtråd.
Her fra slåttonna i 1948. Foto: Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS/ CC BY-NC-SA 4.0
Ved fraflyttingen av Melkøya sommeren 2002 ble et av de eldste husene fraktet til Fugleneset i Hammerfest hvor det er blitt museum, og forvaltes av Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
I 2001 og 2002 ble det foretatt store arkeologiske undersøkelser på Melkøya.
Kilder: digitaltmuseum.no / snl.no / wikipedia.no