Klokka som henger på veggen på Disen skole har nettopp passert 17.00. De siste ungene er hentet på AKS, og nå begynner arbeidsdagen til renholderne.
Av 191 offentlige skoler i Oslo kommune, benytter omtrent halvparten private rengjøringsbyrå.
På en tredjedel av disse, jobber renholderne uten tariffavtale.
For renholdere med tariffavtale, ble laveste lovlige timelønn hevet med 11 kroner ved inngangen av mai. For renholdere uten, gjelder ikke økningen før forskriften blir vedtatt.
Det kan ta opptil et halvt år.
For å kunne tilby renholdstjenester i det offentlige, må virksomheten være godkjent hos Arbeidstilsynet. Det betyr at det er forbudt å kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjente.
Rent Renholdstjenester AS er godkjent hos Arbeidstilsynet.
I dagens lovverk er det samtidig ikke pålagt at arbeidere som utfører offentlige tjenester for kommunen, har tariffavtale. Uten tariffavtale har arbeiderne eksempelvis ikke rett til pensjon.
Skal beskyttes av Oslomodellen
I Oslomodellen, kommunens kontraktsvilkår for offentlige anskaffelser, setter kommunen likevel strenge krav til ordnede lønns- og arbeidsforhold som ikke skal være dårligere enn tariff. Dette er for å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv.
– Vi krever av våre leverandører at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal være dårligere enn tariff og vi er blant de mest ambisiøse oppdragsgiverne i landet når det gjelder de forventninger vi har til våre leverandører gjennom Oslomodellen, sier Gard Nilssen. Han er innkjøpsrådgiver for offentlige anskaffelser i Osloskolen.
Skal ta det opp med leverandørene
Når vi spør kommunen om de er klare over at arbeidere uten tariffavtale jobber i flere måneder på lavere minstelønn enn de med tariffavtale, er svaret uklart.
– Hvorvidt det foreligger avvik fra våre krav i kontraktene, er vanskelig å ta stilling til, svarer Nilssen.
Han presiserer videre at dette vil bli tatt opp med leverandørene deres, og at de vil følge opp eventuelle avvik fra lønnsvilkårene. Dette vil inngå som en del av både anmeldte og uanmeldte kontroller, og vil håndteres i henhold til de strenge kravene som kommunen setter i kontraktene.
Flere måneder med lavere lønn
21. mai publiserer en leder i Rent utlysning etter nye medarbeidere i en Facebook-gruppe for polske renholdere. Timelønnen de tilbyr er 216,04 kroner.
– Norsk renholdsselskap Rent Renholdstjenester AS søker medarbeidere. Jobb i Oslo og omegn, vi tilbyr jobb fra 7-15. Arbeid med opprydding på byggene, nye lokaler. Timelønnen er 216,04 kroner, står det i utlysningen.
I kommentarfeltet reagerer en renholder fra et annet byrå på at den nye satsen fra 1. mai er 227 kroner i timen.
– Så snart vi får slik informasjon, økes selvfølgelig satsen. Vi vil informere alle ansatte internt, svarer Rent-lederen.
I lønnsforhandlinger én måned tidligere ble nemlig NHO Service og Handel og Norsk Arbeidsmandsforbund enige om at den nye minstelønnen for renholdere heves til 227 kroner timen. For renholdere med tariffavtale trådte dette i kraft fra 1. mai, slik som renholderen kommenterer.
Renholderne uten tariffavtale, Rent-ansatte inkludert, må vente til den nye forskriften vedtas. Ifølge forbundssekretær Trine Wiig i Norsk Arbeidsmandsforbund kan dette ta opptil seks måneder.
Lena viser frem lønnsslippen sin fra forrige økning av den allmenngjorte minstelønnen. Mens renholdere med tariffavtale da fikk ny timelønn på 216,04 kroner i timen i midten av april, måtte Lena jobbe to måneder ekstra med 204,54 kroner i timen.
Oversikt over hvilke skoler Rent rengjør i Oslo:
Følger loven
– Det er selvsagt fritt frem å ha en mening om et selskap som ikke har tariffavtale, men det betyr ikke at våre medarbeidere arbeider fullstendig uten vern og rettigheter, sier daglig leder Hanne Nordhagen i Rent.
Hun fortsetter:
– Vi følger lovens bestemmelser om allmenngjort lønn. Vi forholder oss til enhver tid den forskriften som foreligger og tidspunktet for når nye lønnssatser er gjeldende.
Ikke tid til pause
Vi møter "Lena" på en kafe i Oslo, noen timer før hun skal gjennomføre dagens vaskejobb i et hjem på østsiden av byen.
Lena er ikke hennes egentlige navn, men grunnet frykt for å miste fremtidige jobbmuligheter, ønsker hun å være anonym.
Da Lena flyttet fra Øst-Europa og kom til Norge for 3 år siden, fikk hun jobb i rengjøringsbyrået Rent, da kalt Maid 4 You. Den nye hverdagen besto nå av å rengjøre flere av byens barneskoler.
– Jeg hadde absolutt ikke tid til å vaske like fort og nøye som kontrakten Rent hadde med skolene, sier Lena som hevder at hun måtte jobbe overtid flere ganger uten å få betalt.
Hun forteller videre om stressende arbeidsdager hvor hun og én annen renholder delte oppdraget om å vaske hele skolen. Når vi spør henne om det ble tid til lunsjpause, ler hun.
– Hvis jeg tok pause måtte jeg jobbe enda mer overtid, og det gratis. Det ble det derfor aldri tid til, forteller hun.
I dag jobber ikke Lena lenger for Rent. Jobben ble for fysisk krevende.
– Trist
Hanne Nordhagen i Rent sier det er trist å høre om Lena sin opplevelse.
– Vi jobber kontinuerlig med kultur og rutiner, nettopp for å sikre at alle ivaretas på en god måte og at avvik rapporteres til ledelsen.
Hun legger til at det i et stort selskap selvfølgelig kan være enkelthendelser og enkeltpersoner som har ulike opplevelser og oppfattelser om Rent som arbeidsgiver.
Nordhagen mener likevel at de ansatte har mulighet til å føre overtid, og avviser påstanden om at de ikke har krav på overtidstillegg.
– Alle ansatte har krav på korrekt overtidsbetaling i henhold til arbeidsmiljøloven når overtiden er godkjent. Vi har ingen kjente tilfeller hvor vi ikke har godkjent overtid til en ansatt.
Tilsvarer ikke en tariffavtale
Ifølge FAFO har allmenngjøringsforskriften sikret likere lønn i bransjen, men lavere snittlønn blant renholdere.
Trine Wiig i Norsk Arbeidsmandsforbund har hovedansvar for renholdsbransjen.
Hun mener det er viktig å huske at allmenngjøringen ikke tilsvarer en tariffavtale.
For renholdere med en tariffavtale, er det for eksempel vanlig at bedriftens tillitsvalgte gjennomfører prøverenhold.
– Dette er en metode for å fastsette riktig tid på de ulike oppdragene, sier Wiig.
Nilssen i Osloskolen forteller at de har rutiner for å fastsette tiden for renhold i konkurransene deres.
– Det fastsetter vi med bakgrunn i hvor godt skolen er tilrettelagt for maskinbruk, om underlag er tidkrevende å rengjøre, alderen på bygg og om det foreligger andre faktorer som vanskeliggjør renhold som eldre bygg, mange trapper eller lignende. Vi diskvalifiserer tilbud der timene som er lovet ikke fremstår som adekvate (passende), forteller Nilssen.
Nordhagen, daglig leder i Rent, forteller at bedriften ikke har anledning til å utføre prøverenhold, men at de bruker fagpersoner med lang erfaring i bransjen til å beregne hvor mye tid som trengs til ulike renholdsoppdrag. Hun kjenner seg ikke igjen i at beregning av tid har en sammenheng med tariffavtale.
– Vi lager realistiske renholdsplaner, og går ikke inn for at renholderen skal få en tidsmessig uholdbar arbeidsdag. Det vil i så fall ofte medføre blant annet et økt sykefravær, og det ønsker vi selvsagt å unngå, sier Nordhagen.
Journalen har fått innsyn i arbeidskontrakten mellom Lena og arbeidsgiveren. Der står det at arbeidstaker ikke har rett til kompensasjon for overtid uten at overtiden er pålagt eller godkjent av nærmeste leder.
Hanne Nordhagen i Rent presiserer at setningen betyr at en ansatt ikke kan jobbe utover sin faste arbeidstid på eget initiativ, og forvente overtidsbetaling uten å ha fått godkjent dette av sin nærmeste leder. Dette er vanlig praksis flere steder, sier hun. Hensikten er at arbeidstiden blir organisert på en effektiv måte.
I kontrakten er det konstatert at arbeidstaker skal ha minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. På arbeidsdager over åtte timer, skal pausen være minimum en halvtime lang.
Pris vs. kvalitet
Journalen har fått innsyn i en anbudsinvitasjon fra Oslo kommune. I konkurransens utlysning er kriteriene for å vinne en kontrakt utformet som vist under.
Kommunen vektlegger 70% kvalitet og 30% pris. Ifølge innkjøpsrådgiver Nilssen er det derfor vanskelig å vinne en kontrakt på å være billig alene.
Nilssen forteller at en leverandør som leverer flere timer for renholdet, har større kompetanse innenfor renholdsfaget, og som leverer en god gjennomføringsplan, har større sannsynlighet for å vinne en anbudskonkurranse.
Etter anbudskonkurranse på renholdet ved Disen skole i desember 2022, tidligere Maid 4 you, var det likevel pris som var utslagsgivende for at Rent vant anbudskonkurransen:
Til dette, svarer Utdanningsdirektoratet i Oslo kommune at byråene sjeldent vinner på pris og at de setter strenge krav til og evaluerer formell kompetanse. Nilssen forteller at Rent vant denne konkurransen fordi de leverte godt på kvalitet og pris.
– Og kvalitet vektes langt tyngre enn pris i konkurransene våre på renholdsområdet, understreker han.
Trine Wiig i Norsk Arbeidsmandsforbund mener derimot at dette gir en skeiv framstilling av hvordan anbudskonkurransene fungerer i praksis. Deres erfaring er at det er en svært liten forskjell på kvaliteten renholdsbyråene tilbyr. Dermed blir det pris som er utslagsgivende.
FAFO driver forskning på arbeidsliv, utdanning, velferd og migrasjon. De konkluderte med det samme som Wiig i en rapport om renholdsbransjen fra 2021. Der sa informantene fra rapporten følgende:
De (offentlige) sier at de er opptatt av kvalitet, men når alle har tilnærmet samme kvalitet, de samme kvalitetssystemene, så avgjør pris. Jeg vil si at 70–80 prosent handler om pris. (daglig leder, stor virksomhet)
Konkurransen er tøff vil jeg si. Det går mye på pris. Selv om man har andre kriterier også som HMS og slikt, er begrunnelsen på om man får et oppdrag eller ikke, som oftest at man har skåret likt på kvalitetskrav og at pris har vært avgjørende. (daglig leder, stor virksomhet)
Krever ikke tariffavtale
Det er som nevnt ingen lovverk som sier at deltakere i offentlige anbudskonkurranser skal tilby tariffavtale til sine ansatte. Årsaken til dette, bunner i forskriften om offentlige anskaffelser.
Formålet med forskriften er å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser – deriblant våre skattepenger.
Wiig i Norsk Arbeidsmandsforbund mener at arbeidsgiverne er kyniske som ikke gir arbeiderne sine tariffavtale. Hun mener derfor at det burde være et krav i de offentlige anbudene at deltakerne må ha tariffavtale.
– Hva vinner de på å ha tariff? Arbeidsgiverne ser ofte bare ulempene. Det blir kjempedyrt for dem å betale for AFP, ansiennitet, høyere timelønn og så videre, sier Wiig.
– Det er lav terskel for å komme inn i bransjen, med få krav til formell kompetanse. Men det er gjerne som ny i bransjen at du er på ditt aller mest sårbare i arbeidsmarkedet - det misbruker bransjen for det det er verdt, hevder hun.
Selv sitter kommunen der og har ordnede forhold med tariffavtale. Hvorfor synes de det er greit at de som tilbyr dem tjenester ikke har like forhold?
Mener at de tilbyr ordnede lønnsforhold
Hanne Nordhagen i Rent presiserer at de tilbyr ordnede lønnsforhold selv om de ikke har en tariffavtale. Hun kan likevel forstå at representanter fra Norsk Arbeidermandsforbund vil påstå noe annet.
– Vi følger loven og har også en lønnsmodell for tillegg basert på blant annet ansiennitet og ansvar. Å konkludere med at en tariffavtale er ensbetydende med ordnede lønnsforhold – og alt annet ikke – er rett og slett feil, sier Nordhagen.
Tør ikke å protestere
Du spør deg kanskje – hvorfor går ikke bare arbeiderne sammen og krever en tariffavtale?
Når vi spør Lena om dette, renholderen fra tidligere i saken, svarer hun at kollegene er svært redde for å miste jobbene sine.
Forbundssekretær Wiig sier dette er typisk for utenlandske arbeidstakere.
– De som begynner å jobbe i bransjen er de som står svakest blant oss. De kjenner ofte ikke språket, norske lover og regler, og kjenner heller ikke rettighetene sine.
Av disse grunnene, forklarer både Wiig og Lena at mange utenlandske arbeidere ikke tør å stå frem, fortelle, protestere.
Nordhagen forklarer at de tilbyr norskkurs og gratis utdannelse innen renholdsfaget til deres ansatte. I samarbeid med NAV Arbeidsliv har de også jobbet det siste halve året med prosjektet “En bra dag på jobben”, med fokus på trivsel og arbeidsmiljø.
Vi ønsket å komme i kontakt med renholdere som delte Lenas erfaringer.
Det viste seg å være lettere sagt enn gjort.
Vi bestemte oss for å forsøke å nå ut til renholderne gjennom en spørreundersøkelse. Helt anonymt. Først sender vi den ut til Facebook-gruppen "Fagforum Renhold".
Svarene tikker raskt inn, men majoriteten av innsenderne så tilsynelatende ut til å komme fra Norge.
I 2008 var halvparten av arbeidstakerne i renholdsbransjen utenlandske, ifølge FAFO. Ni år senere hadde andelen økt til 70 prosent. Økningen besto i stor grad av arbeidere fra EU-land i Øst-Europa.
Den store andelen norske svar stemte ikke med tallene til FAFO.
Så vi sender ut undersøkelsen flere steder. Denne gangen til østeuropeiske Facebook-grupper med renholdere bosatt i Norge.
Av nå 59 svar, svarer 41 at de er tilfredse med jobben som renholder. Samtidig gjør vi oss fort oppmerksomme på én detalj.
De mest misfornøyde svarene, er ikke skrevet på norsk. Av alle utenlandske svar på spørreundersøkelsen, svarer 60 % at de ikke er tilfreds med jobben sin som renholder.
Utnytter norske arbeidsgivere utenlandsk arbeidskraft?
Nordmenn som jobber i bransjen er som regel ansatt i bedrifter med tariffavtale, hevder Wiig. Mens utenlandske arbeidstakere er oftere ansatt i bedrifter uten tariffavtale. Forbundssekretæren tror ikke det er tilfeldig.
Lena sier at hun har opplevd at bedrifter ikke vil gi henne fast jobb fordi hun er opplyst om arbeidstakernes rettigheter.