Hva er urbant landbruk?
Urbant landbruk er å dyrke mat i byen! Dette kan gjøres både i privat og offentlig regi, men ofte handler det om dyrking på arealer som mange har tilgang til. Deltakelse i urbant landbruk lærer oss hvordan vi kan dyrke egne grønnsaker, men kan også gi mye mer. Det å dyrke planter er en aktivitet som folk i alle aldre kan delta i, og det er inkluderende fordi det ikke koster mye. Dyrking av planter gir oss nærhet til natur og byr på fine naturopplevelser. Det kan også gi økt miljøbevissthet, og gjenbruk og resirkulering er en morsom og viktig del av det urbane landbruket.
«Ikke for å overleve, men for å leve»
På verdensbasis er dyrking av egen mat en viktig del av manges husholdning, men hos oss er ikke behovet for mat den primære drivkraften. Derimot kan det være at vi ønsker oss tilbake til det enkle, vi ønsker å lære noe så fundamentalt som å produsere mat, være ute i frisk luft sammen med andre, eller kanskje har vi en lidenskap for matlaging med friske, gode råvarer. Så vi dyrker ikke for å overleve, men fordi det er tilfredsstillende og føles meningsfullt.
Noen former for urbant landbruk
Andelslandbruk
Andelslandbruket bygger på en samarbeidsavtale mellom bonde og forbruker (andelshaver), ved at andelshaveren betaler en viss sum til bonden før sesongen som gir han rett til en andel av årets avling. Andelshaverne og bonden blir før sesongen enige om hva som skal dyrkes, og de deler risikoen knyttet til hvordan årets avling blir. Gjennom sesongen er andelshaverne med og steller plantene, og høste sine egne grønnsaker.
Markedshage
En markedshage er et dyrkingssystem der næringsstoffer, avling, jordkvalitet, arbeidskraft, kunnskap, markedskanaler og forbrukere henger sammen. Det dyrkes intensivt og arealeffektivt på mindre enn 10 dekar og gjerne mer enn 20 ulike grønsakskulturer. En markedshage har ofte lave investeringer for å komme i gang med det er arbeidsintensivt med stort fokus på arbeidsflyt. Grønnsaken selges i hovedsak som direktesalg.
Skolehager
En skolehage er et dyrkingsområde som brukes til undervisning om natur, hagebruk og matproduksjon. I skolehagen lærer elevene om matens reise fra jord til bord – og tilbake igjen. Slik får de kunnskap om hva matproduksjon handler om. Det viktigste med en skolehage er ikke hvordan den ser ut, men at noen ønsker å bruke og pleie den, så den får vokse seg frodig og blir flittig brukt av mange. Og målet i seg selv er ikke å ha den flotteste hagen, men å gi elevene relevant, nyttig og spennende undervisning!
Parsellhager
En parsellhage er et dyrkingsfellesskap på et område som er delt inn i mindre parseller. Parsellene leies ut til interesserte, som kan være enkeltpersoner, familier, skoler, barnehager og andre. Størrelsen på parsellene kan variere fra én pallekarm til noen hundre kvadratmeter. Hva som skal dyrkes er i hovedsak opp til hver enkelt.
Takhager
Etablering av hager på flate tak i byer er et fenomen som brer om seg. Det er mange fordeler ved å utnytte takflater på denne måten, som bedre nedbørshåndtering og økt biologisk mangfold i byene. I boligblokker med felles takterrasse er det gode muligheter for å etablere takhager til glede for beboerne.
Geriljahager
Geriljahagebruket vokste fram på 1970-tallet med utspring i New York hvor et neglisjert byområde ble omgjort til en hage. Geriljagartnere tar i bruk offentlige arealer til å dyrke på uten å be om lov. Tanken er at områder hvor det vokser «ugress» kan benyttes på en bedre måte ved å dyrke spiselige vekster.
Kretsløpet i den urbane hagen
Det å dyrke sin egen mat trenger ikke koste mye, og ved å lære seg hvordan kretsløpet i naturen er, så er det innsatsen og ikke pengene som gir resultater. Frø kan samles inn fra vekster på høsten, ulike former for hageavfall kan komposteres og bli til ny jord, og materialer til hagen kan være gjenbruk – det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan få til!
Den levende hagen
Insekter er en naturlig del av en hage, og vi mennesker er helt avhengige av insekter som bestøver planter slik at vi kan høste mat som frukt, bær, tomater og bønner. Vi har alle hørt om den pågående nedgangen i verdens humle- og biebestand. Vi kan hjelpe insektene ved å dyrke insektvennlige blomster, det vil si blomster som er rike på pollen og nektar. Vi kan også sette opp insekthoteller slik at insektene lettere finner gjemmesteder, noe som kan være vanskelig i et bymiljø.
Hvorfor er Statsforvalteren opptatt av urbant landbruk?
En av Statsforvalterens oppgaver er å forvalte norsk landbruk. I forhold til mål i landbrukspolitikken kan urbant landbruk bidra på flere områder. Det kan bedre omdømmet og kunnskapen om norsk landbruk i befolkningen, være et verktøy for jordvern ved å skape forståelse for matjordas betydning, skape møteplasser mellom bønder og byfolk som støtter opp om direkte salg av varer og tjenester uten fordyrende mellomledd, og øke matsikkerhet og dyrkingskompetanse. Urbant landbruk kan også bidra inn i helse, utdanning og integrering som Statsforvalteren også har et forvaltningsansvar for.
Hjemmedyrking på 1-2-3
Har du tilgang til et lite dyrkingsareal eller en balkongkasse, kan du dyrke fram egne grønnsaker. Stikkord for å lykkes er god jord, nok vann og mye lys.
Belønningen for innsatsen er at du snart kan du glede deg over egenproduserte grønnsaker! Ikke spar på grønnsakene når de er høsteklare, nyt dem når de er på sitt beste!
Det kan være lurt å start med noe enkelt, for eksempel plukksalat. Det er mange fine sorter å velge mellom. Plukksalat har kort utviklingstid og kan høstes fra tidlig på sommeren. Sukkererter, reddik, bondebønne og ulike krydderplanter er også vekster det er ganske lett å lykkes med. Dersom du ikke vil forkultivere selv, så kan du kjøpe ferdige småplanter i et hagesenter. Etter et par uker er det fint å tilføre litt gjødsel, for eksempel hønsepellets.
Les mer om urbant landbruk på vår nettside