I nyere tid har skandale-overskriftene stått i kø:
I 2003 startet Statoil, i dag Equinor, utbyggingen som har endret Melkøya totalt.
Melkøya gasskraftverk leverer 229 MW kraft og 197 MW varme til prosesseringsanlegget, og slipper ut 920.000 tonn CO2 årlig.
Ulike hendelser de siste årene har ført til evakueringer og nedstenginger opptil flere ganger. For ett år siden oppsto en ukjent gass. Den er fremdeles et mysterium.
28. september 2020 oppsto brann i anlegget.
Under et tilsyn på Melkøya like før storbrannen, fant Petroleumstilsynet ut at flere påpekte avvik i 2017 fortsatt ikke var rettet opp.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Miljøstiftelsen Bellona skrev en egen granskningsrapport som konkluderte med at brannårsaken var manglende vedlikehold gjennom flere år og avvik knyttet til sikkerhet.
Equinor avviste påstandene.
Foto: Bjørn Egil Jakobsen / Hammerfestingen
«Vi mener Bellona ikke har tilstrekkelig grunnlag til å konkludere på årsakssammenhengene på Melkøya-brannen.»
Equinors pressekontakt Eskil Eriksen til E24
Petroleumstilsynet bekreftet senere at Bellona hadde rett.
I november samme år politianmeldte Bellona Equinor for et annet forhold. Bellona mente Equinor hadde holdt rapport om tarmbakterier hemmelig for sine ansatte.
Foto: Bjørn Egil Jakobsen / Hammerfestingen
Leder i Bellona, Frederic Hauge sa at de hadde kommet over rapporten i forbindelse med sin egen gransking av brannen på Melkøya. Equinor avviste hemmelighold.
«Vi informerte ansatte på Melkøya om rapporten i en epost og på Yammer, som er en intern kommunikasjonskanal vi har.»
Det sa Equinors pressetalsmann Eskil Eriksen, som fortalte at skummet var en problemstilling de tar på alvor og har jobbet mye med.
Foto: Bellona
I slutten av desember 2020 ble Kystverket varslet av petroleumstilsynet om akutt forurensing.
Lekkasjen kom, ifølge Equinor, fra en klortank på område 3 (bildet) på Melkøya. Det ble antatt at klorutslipp mest sannsynlig ville bevege seg sakte gjennom løsmassene i grunnen og mot sjøen.
Equinor betrygget med at utslippet av ca. 500 liter klor ikke medførte nevneverdig skader eller ulemper på miljøet.
Under en gasslekkasje 3. mars 2023 meldte Equinor om gode rutiner. Nødetatene var på plass og anlegget ble tømt for folk. Ingen personer ble eksponert.
Lignende hendelse skjedde noen måneder etter, 31. mai, og noen måneder etter det igjen, i begynnelsen av juni.
Etter sistnevnte innledet Petroleumstilsynet en granskning, og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Foto: Jonathan Jæger / Hammerfestingen
Ett år etter, i juni 2024, skal flere personer ha blitt eksponert for gass, som gjorde dem syke.
Det ble antatt at det skal ha vært hydrogensulfid (H2S), som kan være dødelig ved høyt innhold i luften.
2. januar 2025 måtte anlegget stenges ned på nytt etter at det ble avdekket en lekkasje i en kompressor.
5. mai 2025 skriver Hammersfestingen at Equinor fremdeles ikke har kommet til bunns i hvilken gass som gjorde flere syke i juni 2024. Saken undersøkes av Havindustritilsynet (Havtil).
Fire ganger skal ansatte på Melkøya ha blitt syke av gass før Equinor begynte å granske hva som lå bak, ifølge VGs avsløringer i en større sak 1. juni. Problemene har skjedd der arbeiderne nå legger til rette for elektrifiseringen av Melkøya.
Equinor vet fortsatt ikke verken hva slags gass de ansatte er utsatt for, hvor mye gass det var snakk om, eller hvordan det skjedde. Mandag opplyste Havindustritilsynet (Havtil) til NRK at Equinor ikke har varslet dem om alle uhellene.
Melkøyas glemte tragedie
Før 1850 var Melkøya en del av gården Melkøysund.
Da Melkøya ble skilt ut som eiendom, tok kjøpmann Johan Berger over. Han leide ut rorbuer til fiskere. Berger brukte også øya til torv, bær og sauer.
I 1878 tok Freddersen & Nisse over, og forbød multeplukking. Melkøya ble fortsatt brukt til rorsted for fiskere.
I 1897 tok Johan Normann Pedersen (bildet) over som eier av Melkøya og bosatte seg der med kone og barn. Pedersen fredet øyas gress, egg og multebær mot fremmede. Familien drev gård hadde sauer og solgte melk til forbiseilende fiskere.
Foto: Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS/ CC BY-NC-SA 4.0
Under andre verdenskrig bygde tyskerne et batteri med kanoner på den høyeste toppen av øya og la ut piggtråd og flere minefelt med til sammen over 2000 miner.
Folk ble tvangsevakuert i 1944. Det tyske krigsutstyret ble demontert og sendt til Tromsø i forbindelse med evakueringen. Den resterende bebyggelsen ble ødelagt og brent. Her Melkøya sett fra Hammerfest sentrum etter krigen.
Foto: Mohr, Bjarne Lous / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark / IKS CC0 1.0 Universal
Etter krigen ble tyske soldater brukt til å rydde miner på øya.
Foto: Mohr, Bjarne Lous / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark / IKS CC0 1.0 Universal
Funn og uskadeliggjøring av krigsgjenstander i Norge skjer fortsatt i dag:
I 2008 ble det rapportert om at en tysk mine fra andre verdenskrig ble uskadeliggjort nær Melkøya-anlegget.
Minen inneholdt 330 kilo med sprengstoff.
Etter krigen gjenreiste Normann Perdersens sønn Ragnvald Normann en del av husene.
Her fra den første boligen på øya etter andre verdenskrig. Den besto av grunnmurene etter en såkalt tyskerbrakke som huset ble lagt tak over.
Foto: Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS/ CC BY-NC-SA 4.0
Men piggtråden etter tyskerne gjorde husdyrhold og dyrking vanskelig. Ragnvald Normann flyttet fra øya i 1951.
I 2002 ble det gjennomført arkeologiske utgravinger på Melkøya, da området var sterkt påvirket av Statoils utbygging.
35 arkeologer var i sving og undersøkelsene har vært de største og mest omfattende i Tromsø Museums historie. Gjenstandene som ble funnet var fra eldre steinalder, yngre steinalder og tidlig metalltid. De fleste av funnene kan man i dag finne i utstillinga «Med ilden i sentrum» , på Tromsø museum.