Løven, heksa og klesskapet: En tidløs fortelling

Av dramaturg Mariken Laustad

I et stort gammelt gods, langt ute på den engelske landsbygda, leker fire søsken ivrig gjemsel. Den yngste – Lucy – smetter inn i et gammelt klesskap. Hun smyger seg forbi de gamle pelskåpene – så langt inn hun klarer slik at ingen skal finne henne. Men… skapet har ingen bakvegg? I stedet tumler hun ut i et vakkert, stille vinterlandskap. Lucy har kommet til Narnia – et eventyrlig rike fanget i evig vinter, og styrt av den nådeløse hvite heksa, Jadis.

Dette er utgangspunktet for handlingen i «Løven, heksa og klesskapet» (1950), den første og mest ikoniske boken i C.S. Lewis’ Narnia-serie. I dag er fortellingen en europeisk barnebok-klassiker med over 100 millioner solgte eksemplarer på 47 ulike språk. 75 år etter utgivelsen er «Løven, heksa og klesskapet» fortsatt blant de ti mest solgte barnebøkene på verdensbasis.

C.S. Lewis begynte å skrive «Løven, heksa og klesskapet» like etter andre verdenskrig. Fortellingen starter med at Pevensie-søsknene evakueres fra Blitz-bombingen av London og sendes til et fremmed gods på landet. Dette scenariet er hentet fra virkeligheten: Under hele krigen ble engelske foreldre som bodde i storbyene oppfordret til å sende barna sine ut på landet, mens de selv måtte være igjen i byene for å jobbe og bidra til krigsinnsatsen. Sommeren 1939 ble mer enn tre millioner barn evakuert fra London og andre byer i den såkalte «Operasjon Pied Piper». Barna ble stilt opp utenfor skoler og stasjoner, med små ryggsekker som inneholdt gassmasker og én leke hver, og de var identifisert kun med en navnelapp. Etter tårevåte farvel bar det av sted til det skremmende og ukjente: til familier de aldri hadde møtt, til steder de aldri hadde hørt om, og i noen tilfeller til utlandet. For mange barn var dette svært stressende, og senere har det vist seg at disse barna fikk større følelsesmessige skader enn barn som fikk bli hos foreldrene sine til krigens slutt.

Narnia som parallelt univers kan ses som en metafor for hvordan barn måtte finne nye lek-universer, venner og eventyr for å håndtere krigens redsler: Når Peter, Susan, Edmund og Lucy kommer til det magiske landet Narnia, møter de en verden under evig vinter, men aldri jul. Det er et land under undertrykkelse: Ingen er fri. Selv trærne kan tyste til den onde heksa Jadis, som styrer med jernhånd. Håpet er at den gode, modige løven Aslan en dag skal vende tilbake. Han som ikke frykter noe, og som er villig til å ofre sitt eget liv for folkets frigjøring.

Selv om «Løven, heksa og klesskapet» er en fantasy-bok med både kristne og mytologiske symboler, speiler den tydelig de historiske realitetene i Storbritannia under krigen. Det er en fortelling om mørke tider, motstand og håp, og til slutt: det godes seier.

I dag er Europa på ny preget av politisk uro, militarisme, opprustning og krigsfrykt. Også barn får med seg at verden er urolig. Historier om kampen mellom det onde og det gode – mellom tyranni og rettferdighet, og okkupasjon og frihet – gir plutselig en annen gjenklang.

Kanskje trenger vi alle – både små og store – en håpefull fortelling om det godes seier mot ondskapen nå. Om en magisk portal gjennom et klesskap til en eventyrlig verden – der det onde til slutt skal beseires, en gang for alle.

FEM MORSOMME FAKTA OM "LØVEN, HEKSA OG KLESSKAPET"

• C.S. Lewis hentet inspirasjon til det magiske klesskapet i «Løven, heksa og klesskapet» fra et ekte møbel han vokste opp med: et vakkert viktoriansk klesskap laget av eik som stod i barndomshjemmet «Little Lea» i Belfast. Som liten gutt opplevde Lewis skapet som magisk: han elsket å gjemme seg inne i det fordi det ga en følelse av å tre inn i en annen verden. Det er altså derfor det nettopp er et klesskap som er Pevensie-barnas inngangsport til Narnia.
• At løven i Narnia heter Aslan, er heller ikke tilfeldig – det betyr rett og slett "løve" på tyrkisk. Lewis valgte navnet for å understreke figurens majestetiske og kraftfulle natur.
• C.S. Lewis hadde ikke egne barn, men han hadde en guddatter, Lucy Barfield, som var datter av hans gode venn filosofen og forfatteren Owen Barfield. Lucy betydde mye for Lewis, og karakteren Lucy i «Løven, heksa og klesskapet» er basert på nettopp guddatteren. Lewis dediserte også boken til henne.
• Flere fantasy–eksperter, blant annet britiske Katherine Langrish – har argumentert for at Heksa Jadis må være delvis inspirert av den norrøne gudinnen Hel – Lokes datter og hersker over dødsriket Helheim. Hel beskrives som en figur med en kald og ubarmhjertig natur. Hun styrer over et dystert rike hvor det er evig vinter og lite håp, noe som kan minne om heksa Jadis' tyranni i Narnia.
• Lewis' nære venn J.R.R. Tolkien (forfatteren av «Ringenes Herre») var ikke begeistret for Narnia-universet. Han mente at Lewis blandet for mange ulike mytologiske og eventyrlige elementer. Også andre har lurt på for eksempel hvorfor julenissen plutselig dukker opp i Narnia. Barn som leser «Løven, heksa og klesskapet», derimot, ser ikke ut til å stille spørsmål ved logikken. Snarere er de ekstra begeistret – det er jo julenissen! Og med magiske gaver, til og med!