Helse- og omsorgsavdelingen har to seksjoner, rettssikkerhet- og utviklingsseksjonen.
Rettsikkerhetsseksjonen har ansvar for oppdrag hvor Statens Helsetilsyn har faglig overordnet ansvar, og for rettsikkerhetsarbeid hvor faglig overordnet ansvar er forankret i Helsedirektoratet.
Utviklingsseksjonen har i hovedsak oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. I tillegg har avdelingen et nært samarbeid med andre avdelinger om oppdrag knyttet til velferd og beredskap.
Rettssikkerhetsmyndighet på helse- og omsorgsområdet
Vi utfører rollen som rettsikkerhetsmyndighet gjennom dialog, tilsyn, kontroll og klagebehandling. Eksempler er råd og veiledning til helsepersonell og bistand til innbyggere i spørsmål om helsekrav til førerkort.
Iverksetter av nasjonal politikk på helse- og omsorgsområdet
Vi har ansvar for å informere om nasjonal politikk på helse og omsorgsområdet, og understøtte at den gjennomføres i fylket. Vi ivaretar en rekke forvaltningsoppgaver på vegne av departementer og direktorater. Eksempler på dette er: tilskuddsforvaltning for å understøtte satsninger, og veiledning til kommuner om hvordan universell utforming kan implementeres i planarbeid og tjenester.
Samordningsmyndighet
Statsforvalteren er regional samordningsmyndighet for staten. Vi skal blant annet samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene.
Informasjonsutveksler
VI holder myndigheter orientert om virkningen av vedtatt politikk på helse og omsorgsområdet. Vi rapporterer og gir tilbakemeldinger om situasjonen i fylket, basert på dialog og gjennomførte tilsyn hos kommuner.
Rettssikkerhetsmyndighet
Tilsyn innebærer å føre kontroll med at helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen. Tilsyn kan foregå som en planlagt aktivitet (planlagt tilsyn) og som reaksjon på hendelser (hendelsesbasert tilsyn).
Planlagt tilsyn
Helse- og omsorgsavdelingen bruker vanligvis systemrevisjonsmetoden ved gjennomføring av planlagt tilsyn. Det gjelder både for landsomfattende tilsyn og når vi bestemmer tema for tilsyn ut i fra lokal kjennskap og risikovurdering. I tillegg gjennomføres kartlegginger av spesielle forhold.
Hendelsesbasert tilsyn
Dette er tilsynssaker som behandles på grunnlag av klager fra pasienter og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i helse- og omsorgstjenestene. Slike saker kan for eksempel gjelde faglig uforsvarlig behandling, dårlig kommunikasjon, brudd på taushetsplikt m.m. Statsforvalteren skal i slike saker påpeke eventuelle feil og mangler i forbindelse med behandlingen som er gitt. Formålet med slike tilsynssaker er først og fremst å bidra til å bedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten og redusere mulighetene for svikt i fremtiden.
De mest alvorlige sakene sender avdelingen til Statens helsetilsyn. Eksempler på reaksjoner fra Statens helsetilsyn kan være advarsel, tap av rett til å forskrive visse legemidler eller tap av autorisasjon.
Behandling av klager på helse- og omsorgshjelp
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Innbyggere som mener at bestemmelser i denne loven er brutt har rett til å klage til Statsforvalteren. Slike klager kan omhandle mange ulike forhold, blant annet spørsmålet om rett til nødvendig helsehjelp, rett til praktisk bistand, rett til avlastningstjenester, rett til medvirkning, innsyn i journal m.m.
Kontroll med bruk av makt og tvang
Bruk av tvang overfor personer er regulert i flere lover. Lovreglene skal sikre forsvarlige tjenester til pasienter og brukere og trekke grensen mellom lovlig og ulovlig tvang. Statsforvalteren kontrollerer bruk av tvang.
Helsehjelp gitt med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4A
Formålet med regelverket er å kunne yte nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Pasient eller nærmeste pårørende kan klage til Statsforvalteren på et vedtak om tvang. Dersom et vedtak varer lenger enn tre måneder skal Statsforvalteren i alle tilfeller vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen.
Bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9
Formålet med reglene er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg eller andre for vesentlig skade, og å forebygge og avgrense bruk av tvang og makt. Vedtak om planlagt tvangsbruk skal overprøves av Statsforvalteren før tvangstiltakene kan settes i verk. Bruk av skadeavvergende tvangstiltak i nødssituasjoner skal dokumenteres og sendes til Statsforvalteren. Klager på kommunens avgjørelser om tvang i nødssituasjoner skal vurderes av til Statsforvalteren.
Tvangstiltak mot rusavhengige
Statsforvalteren får varsel fra spesialisthelsetjenesten om alle tvangsinnleggelser av rusavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 10.
Iverksetting av nasjonal politikk
Helse- og omsorgsavdelingen har dialog med kommuner, gir råd og veiledning, tar initiativ og er pådrivere for utvikling. Vi arrangerer dialogmøter, nettverkssamlinger, kurs og konferanser i samarbeid med ulike brukerorganisasjoner, kompetansesentre, kommuner, fylkeskommune, KS og andre.
Samordningsmyndighet
Fagområdet omfatter bredden i helse- og omsorgstjenester fra pleie- og omsorg, rus og psykisk helse, helsetjenester til barn og unge, habilitering og rehabilitering og folkehelsearbeid. Forvaltning av tilskuddsordninger er en betydelig del av arbeidet. Målet er å se de ulike fagområdene i sammenheng og fremstå koordinert i arbeidet mot kommunene i Trøndelag. I enkelte oppdrag samarbeider vi med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
Litt om oppdragene til helse- og omsorgsavdelingen i Trøndelag
Alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester – uavhengig av alder, inntekt og diagnose. Det er i stor grad kommunene og helseforetakene (sykehusene) som tilbyr disse tjenestene.
Alle har krav på å få nødvendig helsehjelp i kommunen der man bor, eller der man for tiden oppholder deg. Kommunale omsorgstjenester skal organiseres slik at den enkelte så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Tjenestene skal utformes i samråd med brukeren. Statsforvalteren fører tilsyn og kontroll med de kommunale tjenestene.
Folkehelsearbeid i kommunene
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Folkehelsearbeid er å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Forebyggende og helsefremmende arbeid er viktig både i og utenfor helsesektoren. Folkehelseloven gir fylkeskommunene og kommunene et hovedansvar for det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet.
Statlige satsinger på folkehelseområde som skal sikre en bærekraftig samfunnsutvikling, hvor kommunal planlegging er et sentralt virkemiddel. Gjennom råd og veiledning til kommuner og andre aktører er Statsforvalteren med på å sikre at folkehelse inngår i kommunale, regionale og statlige planer. Vi kan føre tilsyn med at kommunen og fylkeskommunen oppfyller sine plikter på folkehelseområdet. Helse- og omsorgsavdelingen har bred tilnærming til det helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene og understøtter fylkeskommunens arbeid med program for folkehelse i Trøndelag.
Kommunal planlegging
Vi gir råd og gir uttalelser til kommunene i planer på høring, der vi formidler hensyn til integrering, folkehelse, helse- og omsorgstjenester, barn- og unges oppvekstsvilkår og universell utforming.
Rus og psykisk helse
Området omfatter arbeid med å forebygge vold, opptrappingsplan rus, kompetanse og fagutvikling innen rus og psykiske helsetjenester i kommunene. Vi forvalter ulike tilskudd for arbeidet mot rus og langvarige sammensatte lidelser.
Velferdsteknologi
Trøndelagsløftet et fylkets satsning for å nå målet om at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene i fylket. Fra 2023 har KS fått ansvaret for kommunenettverket for velferdsteknologi. Helse- og omsorgsavdelingen støtter opp under det arbeidet som gjøres i nettverket.
Leve hele livet / Aldersvennlig samfunnsutvikling / Bo trygt hjemme
Leve hele livet-reformen ble lansert i 2018 for bidra til et aldersvennlig samfunn og en helhetlig og sammenhengende omsorgstjeneste som skal gi eldre og personer med nedsatt funksjonsevne en bedre hverdag og økt livskvalitet.
Reformen har blitt fulgt opp med en rekke tiltak og prosjekter, og Helse- og omsorgsavdelingen har hatt hovedansvaret for å følge opp reformens satsningsområder og kommuners arbeid med reformen. Leve hele livet vil i 2024 erstattes av Bo trygt hjemme-reformen. Vi samarbeider tett med KS, Husbanken og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i oppfølging av arbeidet
Arbeid med kompetanse og rekruttering
Kompetanseløft 2025 (K2025) er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
Vi gir støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseplanlegging. Sammen med KS og andre aktører sprer vi nye og gode løsninger i omsorgssektoren. Gjennom målrettet oppfølging veiledes kommunene til å sette strategisk kompetansearbeid i system.
Førerkort
På førerkortområdet er vi ansvarlig for å gi råd og veiledning til politiet, vegmyndighetene, helsepersonell og innbyggere i spørsmål om helse i henhold til trafikksikkerhet.
Vi behandler søknader om dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav, samt tar imot meldinger om helsesvikt i forhold til førerkortforskriftens helsekrav og vurdere om politiet skal tilrås inndragning av førerkortet.
Andre oppdrag
På nettsidene våre finnes informasjon om andre oppdrag vi har ansvar for. Eksempler på dette er: Leger i spesialisering (LIS) og turnustjeneste for fysioterapeuter, smittevern og individuell plan.
Statistikk og analyse
Veiledning og opplæring i bruk av statistikk i analyse og kommunal planlegging er en del av arbeidet til avdelingen.
Ressursportal.no
Statsforvalteren i Trøndelag har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet et nasjonalt planleggingsverktøy som finnes på www.ressursportal.no. Et viktig mål for ressursportal.no er å bidra til økt forståelse av egne styringsdata og bidra til å øke den analysefaglige kompetansen i kommuner, som grunnlag for å utvikle lokale planer.