Regjeringen la 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen skroter den såkalte monsterskatten, men foreslår innføring av skjerpet exit-skatt for personer som flytter fra Norge. Og som varslet bortfaller den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter. Under følger en oversikt over de viktigste forslagene.
Innhold
- Exit-skatt for fysiske personer
- Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts og vekstselskaper
- Global minimumsskatt for store multinasjonale konsern
- Vindkraft
- Grunnrenteskatt for kraftforetak
- Beskatning av akvakultur utenfor norsk territorialgrense
- Merverdiavgift
- Overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig
- Skattesatser
1. Exit-skatt for fysiske personer
Personlig skattyter som flytter ut av Norge med latente gevinster på aksjer mv., skattlegges som om aksjene var realisert siste dag før opphør av skattemessig bosted i Norge etter skatteloven. Dersom Norge har inngått skatteavtale med tilflyttingslandet, er skjæringstidspunktet i stedet siste dag før personen anses skattemessig bosatt der i henhold til skatteavtalen. Det skal også fastsettes exit-skatt ved overføring av aksjer mv. til visse nærstående i utlandet.
Regjeringen sendte 20. mars 2024 på høring forslag til endringer i reglene om exit-skatt, og forslaget ble møtt med massiv mostand. Regjeringens nye forslag er i hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet, men er justert på enkelte punkter.
Forslaget innebærer at retten til utsettelse med betaling av exit-skatten begrenses til 12 år. Personen kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utdelinger og ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Dersom personen flytter tilbake til Norge innen 12 år med aksjene mv. i behold, bortfaller eller tilbakebetales exit-skatten, helt eller delvis.
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for å bli omfattet av exit-skatten fra dagens terskel på NOK 500 000 til NOK 3 millioner, og at terskelbeløpet gjøres til et bunnfradrag.
Det foreslås videre en nedre grense på NOK 100 000 kroner for å fastsette exit-skatt ved overføring av aksjer mv. til mottaker i utlandet.
Det foreslås også endringer i reglene om beregning av exit-skatten. Endringene innebærer at det bare skal beregnes utflyttingsskatt av verdiendringer som oppstår i tiden personen har vært bosatt i Norge, som i praksis innebærer at verdifall etter utflytting ikke reduserer exit-skatten. Samtidig skal det ikke lenger beregnes exit-skatt på latent gevinst som personen opparbeidet før innflytting til Norge.
Dersom den den utflyttede personen dør etter utflytting, foreslås det at arvingen kan tre inn i avdødes utflyttingsskatteposisjoner, dersom visse vilkår er oppfylt.
Regjeringen foreslår at forslagene i høringsnotatet som fastholdes gis virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere. Forslaget om at utdelinger på utflyttingsbeskattede eiendeler skal lede til forholdsmessig forfall av exit-skatten, foreslås med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere.
Regjeringens forslag til exit-skatt reiser en rekke EØS-rettslige problemstillinger, som kan medføre at de anses delvis ugyldige. Dessuten har flere i opposisjonen varslet at de ønsker å skrote forslaget dersom de vinner stortingsvalget i 2025. Siste ord er dermed neppe sagt.
2. Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts og vekstselskaper
Særreglene for skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen innebærer at verken tildeling eller innløsning av opsjonene utløser skatt for den ansatte. Skatteleggingen skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt (ikke lønn). Det gjelder imidlertid beløpsbegrensninger og en rekke vilkår.
De gjeldende særreglene omfatter selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil NOK 80 millioner, og som ikke er eldre enn ti år i tildelingsåret.
Regjeringen foreslår å utvide ordningen til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde inntil 150 årsverk og en balansesum opptil NOK 200 millioner. Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var NOK 80 millioner eller mindre, beholdes som i gjeldende regler.
Utvidelsen er planlagt å tre i kraft for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, men kan bli utsatt avhengig av når nødvendig godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) foreligger.
3. Global minimumsskatt for store multinasjonale konsern
Reglene om global minimumsskatt skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. Er den effektive skattesatsen lavere enn 15 %, fastsettes suppleringsskatt for å øke den effektive skattesatsen til 15 %.
Hoveddelen av regelverket ble innført i 2024 gjennom den såkalte skatteinkluderingsregelen. Den går ut på at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, eventuelt hos mellomliggende morselskap.
Som tidligere varslet innføres nå også skattefordelingsregelen, som er den sekundære beskatningshjemmelen i dette regelverket. Den fanger opp underbeskattet inntekt i konsernet i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering ikke dekker. Skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 %.
Med innføringen av skattefordelingsregelen vil vi ha et komplett regelverk for suppleringsskatt i Norge.
Endringene i suppleringsskatteloven foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
4. Vindkraft
Regjeringen foreslår å øke avgiften på vindkraft fra 2,3 øre per kWh til 2,37 øre per kWh.
5. Grunnrenteskatt for kraftforetak
I statsbudsjettet for 2023 ble det innført et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraft som innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris i stedet for spotmarkedspris i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.
Tilsvarende kontraktsunntak ble innført for vindkraftnæringen når grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble innført i 2024. Kontraktsunntaket gjelder for avtaler inngått på nærmere definerte vilkår og før 1. januar 2025.
Regjeringen foreslår å videreføre kontraktsunntaket for avtaler som inngås etter 1. januar 2025 uten tidsbegrensning.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
6. Beskatning av akvakultur utenfor norsk territorialgrense
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid.
7. Merverdiavgift
Det er begrenset med endringer på merverdiavgiftsområdet. Av betydning nevnes forslaget om å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp (kommunale avgifter) fra 25 %. til 15 %.
8. Overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig
Regjeringen foreslår at inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra strømproduksjon tilknyttet egen bolig/fritidsbolig kun vil være skattepliktig når bruttoinntekten overstiger NOK 15 000. Det er en forutsetning at hovedformålet med produksjonen er å forsyne boligen eller fritidsboligen med strøm.
For inntekt over beløpsgrensen foreslår Regjeringen et sjablongfradrag for kostnader på 15 % av inntekten, slik at det kun vil være 85 % av inntekt over NOK 15 000 som medregnes som skattepliktig inntekt.
Det foreslås at reglene trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2025.
9. Skattesatser
9.1 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift
Som varslet foreslår Regjeringen å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % på lønn over NOK 850 000, slik at maksimal arbeidsgiveravgift igjen blir 14,1 %.
Trygdeavgiftssatsene for lønnsinntekt foreslås nedjustert fra 7,8 % til 7,7 %, og for næringsinntekt fra 11 % til 10,9 %.
9.2 Alminnelig inntekt og aksjeinntekt
Skattesatsen på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 %. Den effektive skattesatsen for aksjeinntekter (alminnelig inntekt x justeringsfaktor på 1,72) holdes uendret på 37,84 %., samt verdsettelsesrabatter på formue og avskrivningssatser.
9.3 Grunnrenteskatt
Det foreslås ingen endringer i grunnrenteskattesatsene.
9.4 Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget (trinn 1) fra NOK 1 700 000 til NOK 1 760 000.
Innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt fra NOK 20 000 000 til NOK 20 700 000. I tillegg gis staten en noe større del av kaken gjennom endrede satser. Maksimal formuesskattesats forblir uendret på 1,1 %.
Regjeringen varsler videre at den vil sende på høring forslag til ordning om utsettelse av betaling av formueskatten for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Skatten som utsettes vil fremføres med rente på markedsvilkår og det tas sikte på at utsettelsesordningen vil få virkning for inntektsåret 2026. De nærmere reglene vil presenteres i høringsnotatet.
9.5 Maksimale effektive skattesatser på inntekt
Regjeringen foreslår kun mindre justeringer i de effektive marginalskattesatsene, slik at de nye marginalskattesatsene blir som følger:
- Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift: 47,4 %
- Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift: 53,9 %
- Pensjonsinntekt: 44,8 %
- Næringsinntekt: 50,6 %
- Utbytte ekskl. selskapsskatt: 37,84 %
- Utbytte inkl. selskapsskatt: 51,5 %