Regjeringen la 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Forslagene på skatte- og avgiftsområdet er ikke like omfattende som ble foreslått forrige budsjettrunde, men det er likevel endringer det er verdt å merke seg. Blant annet utsetter Regjeringen innføring av skatt på privat konsum, den såkalte «Monsterskatten», til 2025. I tillegg ble det lagt frem nytt forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Under følger en oversikt over de viktigste forslagene.
Innhold
- Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
- Avvikling av avgift på kraftproduksjon (høyprisbidraget)
- Avgift på landbasert vind
- Ekstra arbeidsgiveravgift
- Rentebegrensningsregelen
- Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv. i 200- milssonene og på norsk kontinentalsokkel
- Lovfesting av skattefritakspraksis
- Personbeskatning - formuesskatt
- Omtalesaker
- Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser
1. Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Sammen med forslaget til statsbudsjett fremmer regjeringen som tidligere varslet forslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert med virkning fra inntektsåret 2024. Forslaget bygger på tidligere forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft som ble sendt på høring i desember 2022, med noen endringer.
Grunnrenteskatten er foreslått utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer, og vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Grunnrenteskatten vil dermed kun ramme vindkraftanlegg med konsesjonsplikt etter energilovforskriften § 3-1.
Den formelle skattesatsen er satt til 44,9 % Effektiv skattesats vil utgjøre 35 %, noe som er en nedjustering på 5 prosentpoeng fra forslaget i høringsnotatet på 40 % (formell 51,3 %).
For å sikre en god overgang til grunnrentebeskatning for eksisterende vindkraftanlegg, foreslås det at inngangsverdien for historiske investeringer beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende anlegg. Dette innebærer at vindkraftanlegg som har benyttet seg av de særskilt gunstige reglene om lineær avskrivning over fem år, vil få oppjustert skattemessig inngangsverdi som om avskrivningene hadde fulgt de alminnelige saldoreglene.
I tillegg foreslås det innført en såkalt venterente for å kompensere for at det ikke gis direkte fradrag for historiske investeringer. Venterenten foreslås beregnet på gjenstående verdi ved utgangen av foregående inntektsår. Venterenten multipliseres med risikofri rente, justert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Venterenten vil ifølge forslaget utgjøre nåverdien av avskrivningene, og tilsvarer verdien av umiddelbart fradrag for inngangsverdien i 2024. Fradraget for venterente vil kun inngå i grunnrenteinntekten, ikke i grunnrenterelatert selskapsskatt. Venterenten vil bare være aktuell for historiske investeringer, da nye investeringer fradragsføres umiddelbart og dermed ikke skal kompenseres.
Grunnrenterelatert selskapsskatt gjøres også fradragsberettiget i grunnrenteinntekten.
Fastsettelse av grunnrenteinntekten skal ta utgangspunkt i spotmarkedspriser fastsatt av Nord Pool AS, multiplisert med faktisk produksjon i tilhørende tidsavsnitt, det vil si per time. Som også foreslått i høringsrunden gjøres det unntak for visse avtaler om fysisk levering av kraft til forhåndsbestemt pris inngått før 28. september 2023, og avtaler om finansiell sikring av volum som selges i spotmarkedet inngått innen samme dato. I tillegg foreslår Regjeringen et tidsbegrenset unntak for årene 2024-2030 som innebærer at inntekt fra fremtidige langsiktige, fysiske fastprisavtaler mellom uavhengige parter for prosjekter som etableres i denne tidsperioden, beregnes etter avtalt pris.
Det foreslås videre at negativ grunnrente fremføres med risikofri rente og kommer til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt med utbetalingen ved opphør av virksomheten ved eventuell negativ grunnrenteinntekt. Det vil si at det ikke legges opp til en utbetalingsordning for negativ grunnrente.
2. Avvikling av avgift på kraftproduksjon (høyprisbidraget)
Høyprisbidraget ble innført med virkning fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk konsesjonspliktige etter energiloven. Høyprisbidraget ble satt til 23 % av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh.
Regjereringen foreslår å avvikle høyprisbidraget med tilbakevirkende kraft fra og med 1. oktober 2023.
3. Avgift på landbasert vind
For å gi vertskommunene ytterligere insentiver til å tilrettelegge for vindkraftproduksjon ble det fra 1. juli 2022 ble det innført avgift på kraft produsert i landbaserte vindkraftverk. For 2023 var satsen 2 øre per kWh produsert elektrisk kraft. Regjeringen foreslår å øke satsen med 0,3 øre, til 2,3 øre per kWh i 2024.
4. Ekstra arbeidsgiveravgift
Det foreslås å øke innslagspunktet på ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på lønnsinntekter fra 750 000 kr til 850 000 kr med virkning fra 2024
5. Rentebegrensningsregelen
Regjeringen foreslår to endringer for å motvirke tilpasninger til rentebegrensningsregelen.
Den første endringen skal forhindre uønskede tilpasninger som involverer nærstående långiver utenfor konsernet.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Den andre endringen skal ramme situasjonen der et konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen, til et selskap som ikke bruker den egenkapitalbaserte unntaksregelen, via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen. Slike situasjoner har tidligere ikke vært dekket av gjeldende regler.
Forslaget vil bli med virkning fra og med inntektsåret 2024.
6. Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv. i 200- milssonene og på norsk kontinentalsokkel
Regjeringen foreslår å innføre begrenset skatteplikt for utlendinger som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Dette gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også tilknyttet virksomhet («dertil knyttet virksomhet»).
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Regjeringen kom til at innføringen av hjemmel til å skattlegge utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt tilknyttet aktivitetene, bør utsettes. Regjeringen foreslår å utsette innføring av denne delen av forslaget til 2025.
7. Lovfesting av skattefritakspraksis
Regjeringen foreslår å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.
Det foreslås også å endre reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner og -fisjoner etter fordringsmodellen, slik at den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer.
De foreslåtte endringene vil i hovedsak innebære en kodifisering av fritakspraksis.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.
8. Personbeskatning - formuesskatt
Når det gjelder inntektsbeskatning er det kun mindre justeringer i skattesatser, jfr. tabellen under. Satsene i for eksempel trinnskatten opprettholdes for lavere trinn, og justeres litt for høyere trinn. Dog er det noe justeringer på innslagspunktene.
Også satsene for formuesskatt videreføres fra 2023 og med de samme grenser for bunnfradrag.
Regjeringen har innsett at det er svakheter i beregningsmetoden for næringseiendom, da erfaringer tilsier at gjeldende sjablonregler ikke treffer godt nok på ikke-utleide eiendommer og på mange eiendommer utenfor storbyene. Det foreslås derfor at den såkalte kalkulasjonsrenten økes med 1 prosentenhet for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer, dog vil dette kun omfatte eiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger fra 2024.
9. Omtalesaker
Det var forventet at innføring av beskatning av privat konsum i selskap («Monsterskatten») ville bli innført fra og med 2024. Regjeringen vil arbeide videre med forslaget og fremme forslag til mer målrettede særregler i 2024 og med ikrafttredelse fra og med 2025.
Heller ikke tidligere anmodning om innføring av turistskatt følges opp i denne runden. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken på et senere tidspunkt.
10. Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser
Nedenfor følger en oppsummering over tall fra 2023 og forslag for 2024.
* I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket betaler i arbeidsgiveravgift etter denne satsen, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For det overskytende avgiftsgrunnlaget brukes satsen på 14,1 pst. I 2023 er fribeløpet 500 000 kroner per foretak. For 2024 er fribeløpet økt til 850 000 kroner per foretak.