HMS i skolen Forebygging av emosjonelle belastninger

Utfordringene

Sykefraværet i sektoren er betydelig. Skoleansatte opplever emosjonelle krav i omsorgsrollen, vold, trusler, konflikter og utageringer, utydelig skille mellom jobb- og privatliv og lite tilbakemeldinger på utført arbeid. En betydelig andel skoleansatte opplever psykisk utmattelse, psykiske plager, søvnplager og hodepine, og knytter plagene til jobb.

Forebygging

Forebygging handler om å se forbi de umiddelbare problemene som må løses og å se verdien av å styrke gruppens evne til å møte utfordringer i arbeidshverdagen på sikt.

Hvorfor emosjonelle belastninger?

Omsorgsrollen eller rollen som hjelper bærer med seg svært mye positivt. De fleste som velger å jobbe med mennesker opplever at hjelperrollen kjennes viktig, gir mening i livet eller gode opplevelser.

Samtidig kan relasjoner som kjennes viktige, nære og betydningsfulle ofte vekke desto vondere reaksjoner når vi ikke opplever å strekke til for den andre. De daglige hendelsene som der og da kan oppleves lite betydningsfulle kan være belastende over tid – særlig om en ikke opplever tilstrekkelig støtte blant kolleger og ledelser.

Det følelsesmessige i skjer i relasjoner til andre, og HMS-arbeidet bør derfor handle om å styrke laget rundt den ansatte.

Gevinstene

Ønskede effekter av prosjektet er et redusert sykefravær i et styrket arbeidsmiljø hvor ansatte i mindre grad opplever utbrenthet og kjenner på mer jobbtilfredshet. Hvis ansatte har det bedre med seg selv og andre på arbeidsplassen er det god grunn til å forvente et lavere sykefravær, at ansatte blir lengre i stillingene, og at rekrutteringsutfordringer reduseres ved å bedre omdømmet til kommunene som arbeidsgiver. Forebygging av emosjonelle belastninger kan sees i sammenheng med kommunens folkehelsearbeid. Et bedret arbeidsmiljø med et styrket lag rundt den ansatte er også betydningsfullt for kvaliteten på tjenestene de ansatte yter til befolkningen.

Hvordan jobber vi med forbedring?

Prosjektet har som målsetting å gi skolene en mer virksom retning for å identifisere og forebygge emosjonelle belastninger for ansatte. Dette innebærer hjelp til

• Å fremme forståelse for hva som skal til for å jobbe konstruktivt med arbeidsmiljøet
• Å tilpasse tilnærmingene til et kontinuerlig HMS-arbeid som oppleves meningsfullt og hjelpsomt
• Systematikk på tvers av skolene

Anbefalingene for å forebygge emosjonelle belastninger

Et styrket lag rundt ansatte: Følelsesmessig og relasjonell endring skjer i tilknytning til andre mennesker. Det bor et stort potensial i gruppen en tilhører for å jobbe med trivsel og positiv endring. Det kan vanskelig tenkes å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø uten en base med sosial tilhørighet og trygghet i hverdagen. Skal en vellykket jobbe med forebygging av emosjonelle belastninger bør innsatsen derfor rettes mot hvordan vi er sammen - relasjonelle tiltak.

Grunnmuren i HMS-arbeidet - anbefalinger rettet mot partssamarbeidet (ledelse, verneombud og tillitsvalgte): Virksomheten bør legge vekt på å styrke laget rundt den ansatte med hyppig involvering av hele gruppen, og aktiv jobbing med å fremme psykologisk trygghet. For å få til dette må partssamarbeidet kartlegge behov, planlegge og gjennomføre aktivitet på en måte som oppleves relevant og tilpasset hverdagen på arbeidsplassen. Risikovurderingen, eller kartlegging av utfordringer bør ligge til grunn for tiltakene virksomhetene setter i gang. Det er anbefalt at virksomhetene har en lav terskel for å be om bistand. Figuren under oppsummerer de mest sentrale anbefalingene, og nettsiden under beskriver anbefalinger for å jobbe med prosess nærmere.

Forståelse av skolespesifikke forhold: Noen utfordringer går igjen på tvers av skolene. Felles for HMS-arbeidet med disse forholdene handler om en delt og lokal forståelse av utfordringene og en prioritering av tiltak som styrker samarbeid og gjensidig ivaretakelse. Her er noen forhold som er særlig relevante i skolene:

• Miljøpersonale/SFO-ansatte: Manglende tid og rammer til samarbeid
• Vold og trusler
• Utfordringer i foreldresamarbeidet

Hjelp til kartlegging og forståelse

Prosjektaktiviteten

Med utgangspunkt i anbefalingene handler Implementeringsarbeidet om (1) bistand til skoler og ledelse, samt tilpasning til den enkelte kommunes behov. I tillegg innebærer prosjektet (2) samarbeid med aktører som kan bistå i HMS-arbeidet på sikt. Anbefalingene bygger på erfaringer fra prosjektarbeidet, samt relevant litteratur og forskning (se for eksempel SINTEF-rapport i 2023).

Erfaringer fra prosjektarbeidet

Tilbakemeldinger fra skoler i kommunene, samarbeidspartnere og ledelse tyder på at prosjektets virkemidler hjelper skolene i å lykkes med HMS-arbeidet. Det trekkes blant annet fram forbedret systematikk, økt engasjement blant ansatte, og bedre benyttelse av arbeidshverdagens organisering for å involvere ansatte. I en implementeringsundersøkelse til skolenes partssamarbeid er gjennomsnittet mer enige enn uenige i positive utsagn om HMS-arbeidet.

Arbeidsmetoden og de utarbeidede anbefalingene har en stor overføringsverdi for å forebygge sykefravær i andre sektorer.

Økonomi

Prosjektet var i 2023 finansiert av prosjektsskjønnsmidler fra Statsforvalteren og fra 2024 støttet av midler fra Østre Agder Oppvekstforum og KLP.

Kontakt

Ta gjerne kontakt med prosjektleder for innspill og spørsmål

Prosjektleder: William Lødrup (994 56 944, William.lodrup@arendal.kommune.no)

Prosjekteier: Karl Mork, Kommunalsjef organisasjon og utvikling, Arendal kommune